De fleste ledere tror de er tydelige

15. september 2026 · Baard I. Storsveen Tofting Løtvedt

Spør en leder om hun er tydelig, så svarer hun nesten alltid ja. Spør medarbeiderne hennes, så får du ofte et annet svar. Jeg har stilt de to spørsmålene i mange virksomheter gjennom årene, og forskjellen overrasker meg ikke lenger.

Tenk deg ledermøtet mandag morgen. Lederen har brukt helgen på å tenke gjennom hvorfor kundeleveransene er forsinket, og har bestemt seg. Hun sier: «Jeg tror vi bør se på om vi kan prioritere kundeprosjektene litt høyere den neste tiden.» Alle nikker. Møtet går videre.

På vei ut spør den ene avdelingslederen kollegaen sin om det betyr at internprosjektet skal stoppes. Kollegaen tror det bare betyr at de skal følge litt bedre med. Den tredje har allerede glemt det, for det hørtes ikke ut som noe som krevde handling.

Tre uker senere er leveransene fortsatt forsinket. Lederen er irritert over at ingen fulgte opp det hun hadde bestemt. Medarbeiderne kan ikke huske at noe ble bestemt.

Hvorfor lederen og medarbeiderne hører forskjellige ting

Lederen kjenner hele bildet. Hun har tenkt gjennom saken i uker og vet hva som ligger bak. Når hun endelig sier det høyt, virker det klart for henne. Medarbeiderne har ikke vært med på de ukene. De hører bare konklusjonen, og ofte kommer den pakket inn i forbehold som skal gjøre den lettere å svelge.

Det var det som skjedde mandag morgen. Lederen mente hun hadde bestemt noe. Medarbeiderne hørte et forslag de kunne ta stilling til, eller la ligge.

Hvorfor språket blir ullent

De fleste ledere kan formulere seg klart. De gjør det i e-post til styret og i samtaler med kunder. Språket blir ullent når budskapet kan skape misnøye. Vi vil gjerne bli likt, og mange av oss har lært tidlig at det koster å være tydelig.

Uklarhet koster også, men regningen kommer senere. Saken dukker opp igjen i neste møte, og medarbeiderne gjør sitt beste ut fra hver sin tolkning.

Slik kan du begynne i morgen

Si beslutningen først, og begrunn den etterpå. Da vet alle hva de skal lytte etter.

Be én person i rommet gjenta med egne ord hva som ble bestemt. Hører du noe annet enn det du mente, har du funnet gapet mens alle fortsatt sitter der.

Og tål stillheten etter at du har sagt det. Det er fristende å fylle den med et «men vi kan selvfølgelig se på det igjen». Da har du tatt beslutningen tilbake.